Dette er den siste, samlede utgivesle av Nils-Fredrik Nilsen’s tristesser. Boken kom ut i 2007, to år etter forfatterens død og inneholder tidligere utgivelser:
- Det er aldri for sent å gi opp (1993)
- Det er aldri for tidlig å angre (1994)
- Det er aldri umulig å mistrives (1995)
- Det er aldri for grått til å være sant (1999)
Boken er som tittelen antyder gjennomgående ganske trist. Mye av tonen mellom permene kan oppsumeres med forfatterens egne ord: “Når nøden er størst er hjelpen nærmest borte.”[12] Alikevel må det legges til at ikke alt er like trist. Mye av innholdet er også ganske morsomt, dog med en nesten alltid negativ undertone. 
Tristessene dekker omtrent alle livets faser fra krybbe til død, men med klar overvekt av den siste delen, som jo også er den tristeste. En av hans livsfilosofiske innertiere sier “En virkelig venn er nesten like glad i deg når du lykkes.”[72] Her er det mye livsvisdom mellom linjene.
En av Nils-Fredrik Nilsen’s virkelig sterke side var nettopp dette at han klarer å si så mye mellom linjene. Og han treffer godt!
“Ingen kan spre slikt mørke som den som har sett lyset.”[37] Religiøst mørke oppsumert i en setning – utrolig presist sagt! Dette er bare et eksempel. De fleste betraktningene om emnet er mer mosomme. Her kan nevnes; “Et langt liv i bønn endte med ødelagte knær.”[148] og “Gud er død. Faen også.”[158] Videre finnes; “Enkelte holder sin sti så ren at de aldri får seg til å gå på den.”[202] og “Med oblatkjeks og rødvin er veien kort til underernæring og alkoholisme.”[330] for å nevne noen.
Andre utvalgte morsomme betraktninger kan være; “Hans ansiennitet overgikk langt hans erfaring.”[194] eller “Hver gang han bakte ble det andre boller.”[240] Folk som snakker for mye får også sin refs; “Folk som rommer mye får det til å renne over for andre.”[290] De med sterke meninger blir også satt på plass; “De sterkeste meningene skaper de mest meningsløse handlingene.”[239] Slik kan en fortsette helt til en har nevnt alle hans betraktninger, en etter en. Det finnes nesten ingen bløte, dårlige poenger og det er bra tatt i betraktning at boken inneholder tilsammen over 300 tristesser.
Nils-Fredrik Nilsen har blitt lagt merke til langt utenfor landets grenser, særlig i våre nermeste naboland. Defor tror jeg ikke “Hans livshistorie var et sorgens kapittel i glemmeboken”[191] Nils-Fredrik Nilsen vil bli husket!
God fornøyelse!
